Pushtjeneste

Pushtjeneste, ofte kalt push-tjeneste, er en infrastruktur som gjør det mulig å levere data fra en server til en klient i sanntid eller nær sanntid uten at klienten aktivt må forespørre hver gang. Dette brukes til varsler, meldinger, oppdateringer av innhold og andre samtidige data som må distribueres raskt.

En pushtjeneste fungerer vanligvis ved at klientapplikasjonen registrerer seg hos en push-tjeneste og får en enhetlig identifikator eller token. Når en applikasjonsserver trenger å sende en beskjed, adresserer den meldingen til push-tjenesten ved hjelp av dette tokenet. Push-tjenesten leverer deretter meldingen til riktig klient, ofte via en vedvarende forbindelse eller gjennom en plattformtjeneste som håndterer leveransen.

Det finnes to hovedkategorier: plattformbaserte push-tjenester (for eksempel Apple Push Notification Service APNs og Google Firebase Cloud Messaging FCM) som leverer varsler til mobiltelefoner og andre enheter, og applikasjonsnivå mekanismer (for eksempel WebSocket, Server-Sent Events og MQTT) som opprettholder en toveis eller innholdsbasert forbindelse mellom klient og server.

Typiske protokoller og teknologier inkluderer Web Push-protokollen for moderne nettlesere, WebSocket, HTTP/2 push, MQTT og SSE. Push-tjenester kan også støtte emner eller grupper (topic subscriptions) slik at en melding kan sendes til flere enheter som abonnerer.

Sikkerhet og personvern er viktige: kommunikasjon skjer ofte over TLS, identifikatorer og tokens må beskyttes, og data som sendes bør være begrenset til det nødvendige for å oppfylle funksjonen. Nøkkelutfordringer inkluderer varierende leveringslatens, batteriforbruk, og applikasjons- og OS-baserte begrensninger i bakgrunnsskjemaer.