Proteinkodende

Proteinkodende refererer til gener eller regioner i DNA som inneholder oppskriften på proteiner. Slike gener transkriberes til mRNA og oversettes av ribosomer til polypeptider som foldes til funksjonelle proteiner. I eukaryote organismer består et proteinkodende gen vanligvis av exons som adskilles av introns. Transkripsjonen gir et pre-mRNA som spleises til modent mRNA før translasjon. I prokaryoter mangler ofte introner, og mange proteinkodende gener er organisert i operoner.

Den genetiske koden består av kodoner på tre nukleotider; startkodonet er ofte AUG og initierer proteinsyntese, mens stopkodonene UAA, UAG og UGA avslutter. Leserammen bestemmes av startkodonet, og de påfølgende kodonene angir aminosyresekvensen.

Omfanget av proteinkodende DNA varierer mellom organismer: hos mennesker utgjør proteinkodende regioner en relativt liten andel av genomet (omtrent 1–2%), mens i mange bakterier er andelen høyere. Alternativ spleising gir flere proteiner fra ett gen. Mutasjoner i proteinkodende regioner kan endre aminosyresekvensen og påvirke proteinfunksjon og -struktur. Identifikasjon av proteinkodende gener skjer gjennom genprediksjon, RNA-sekvensering og komparativ genomikk.