Primærretningene

Primærretningene er et uttrykk brukt i norsk fagterminologi om de viktigste orienteringene eller aksene i et system. Begrepet er tverrfaglig og kan få litt ulik betydning avhengig av fagfeltet, men kjernen er at man peker ut de retningene som best beskriver eller forklarer strukturen eller bevegelsene i fenomener eller data.

I geovitenskap og relaterte disipliner brukes primære retninger ofte til å beskrive den dominerende orienteringen av bergarter, foliasjon, struktur eller de viktigste retningene for deformasjon. Å identifisere disse retningene gir grunnlag for videre analyse, planlegging og forståelse av geologiske prosesser.

I fysikk og ingeniørfag beskriver primærretninger ofte de viktigste aksene i en tensor, for eksempel inertiamatrisen eller stress- og deformasjonstensorer. Å velge slike aksene kan forenkle beregninger og gjøre det lettere å beskrive systemet matematisk gjennom diagonaliseringsmetoder og lignende teknikker.

I dataanalyse og bevegelsesvitenskap brukes begrepet også om retninger der variasjonen i data er størst. Prinsipal komponentanalyse (PCA) er et vanlig verktøy for å identifisere primærretninger i et datasett, slik at man kan oppsummere dataene med færre, men mer informative, akser.

Felles for bruken er at primærretningene utpeker de mest informative eller effektive retningene for beskrivelse, modellering og kommunikasjon. Det finnes variasjoner mellom fagfelt, og definisjonene tilpasses konteksten.

Se også: retning, aksel, prinsipalaksene, foliasjon, stratigrafi.