Polområdene

Polområdene er de to mest ekstreme og lite befolkede delene av jorden, og betegner jordens polare regioner: Arktis i nord og Antarktis i sør. Arktis består av havet rundt Nordpolen og de omkringliggende landområdene i Nord-Amerika, Grønland, Nordvest-Europa og Nord-Asia. Antarktis er en egen kontinental masse dekket av tykk is og omkranset av havet. De geografiske grensene er ofte definert av polarsirkelen, som ligger på omtrent 66,5 grader nord og 66,5 grader sør.

Klimaet i polområdene kjennetegnes av ekstreme temperaturer, stor sesongvariasjon og lange perioder med lite sollys om vinteren og lange dager om sommeren. Arktis harisdekke som varierer gjennom året, mens Antarktis har vinter- og sommersesonger som påvirker isens tykkelse og utbredelse. Permafrost er utbredt i mange arktiske områder, og temperaturøkningen i moderne tid påvirker is, snø og havstrømmer i begge regioner.

Økologisk sett har polområdene unike bestander tilpasset ekstreme forhold. Arktis er hjem for arter som isbjørn, seler og mange fuglearter, samt urfolk som Inuit og samer som har levd i regionen i tusenvis av år. Antarktis har ingen fastboende befolkning, men er hjem for pingviner, seler, hvaler og et rikt sjøfuglliv; livet er primært marine eller etter hverandre tilpasset områdets isdekke.

Menneskelig aktivitet i polområdene er begrenset og sterkt regulert. Arktis er gjenstand for regional og internasjonal samarbeid, blant annet gjennom Arctic Council, mens Antarktis styres av Antarktis-treaty-systemet (ATS) som oppretter fredelig forskning og forhindrer militær aktivitet og nyterritorier. Miljøutfordringer inkluderer klimaendringer, hav- og isforandringer, forurensning og økende skips- og turisttrafikk, som alle påvirker økosystemer og urfolkshus i regionene.