Planendring

Planendring er en formell prosess for å endre et vedtatt planverk, som en kommuneplan eller en detaljreguleringsplan. Formålet er å tilpasse arealbruk, byggetetthet, arealformål og andre planbestemmelser til endrede behov, rammer eller miljøforhold. Planendringer kan initieres av kommunen eller av private parter gjennom et planforslag, og behandlingen følger plan- og bygningsloven.

Den juridiske rammen for planendring ligger i Plan- og bygningsloven. Endringer kan gjelde kommuneplanens arealdel eller detaljreguleringsplaner, og de krever vanligvis offentlige høringer og mulighet for innspill fra berørte parter. For omfattende eller miljømessig relevante endringer kan konsekvensutredning (KU) være påkrevd for å kartlegge konsekvenser for samfunn, miljø og helse.

Prosessen følger ofte disse trinnene: oppstart og planinitiativ; utarbeidelse av planforslag; avklaring av KU-behov og hva som skal utredes; kunngjøring og høring/offentlig ettersyn; revisjon av planforslaget basert på innspill; vedtak i kommunestyret; kunngjøring av vedtak; og endelig ikrafttredelse, ofte etter tinglysing. Klageadgang eksisterer og behandles av fylkesmannen/statsforvalter eller domstolene etter regler i forvaltningsloven og plan- og bygningsloven.

Planendring brukes for å realisere tilpasninger i byutvikling, infrastruktur eller endringer i arealbruk, og skiller seg fra ny plan ved at den oppdaterer eksisterende dokumentasjon og bindende bestemmelser i stedet for å skape en helt ny plan.