detaljreguleringsplan

En detaljreguleringsplan, ofte kalt detaljregulering, er en juridisk bindende plan i Norge som regulerer konkret areal- og byggesjon innen et avgrenset områdetill feltet. Planen utarbeides i henhold til Plan- og bygningsloven og er et verkstykke som oversetter kommunens overordnede planer til detaljerte bestemmelser for hva som kan bygges, hvordan det kan utnyttes, og hvordan infrastruktur og offentlige rom skal utformes.

Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for utvikling og bygging i tråd med kommunale mål om bokstavelig og funksjonell arealbruk, samtidig å ivareta hensyn til miljø, landskap, kulturminner, transport og gjennomførbar teknisk løsning. Planen avgrenser arealformål som bolig, næring, friområder, vei og tekniske anlegg, og gir oftest regler om byggehøyder, utnyttingsgrad, byggegrenser, parkering, adkomst og utforming av offentlige rom.

Innholdet i en detaljreguleringsplan består vanligvis av planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og kart som viser arealformål, byggegrenser og tekniske løsninger. Planen kan også inneholde krav til utbyggingsrekkefølge, konsekvensutredninger og tilknyttede planer for vann, avløp, vei og kollektivtrafikk.

Prosessen starter med initiativ fra kommune eller privat grunneier. Etter planforslag og høring gjennomgår og vedtar kommunestyret planen. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen og videre til domstolene. Når planen er vedtatt og kunngjort, er den juridisk bindende og legges til grunn for videre detaljprosjektering og bygging. Den må være i samsvar med kommuneplanens arealdel og overordnede planer.