Partikelstørrelse

Partikkelstørrelse betegner størrelsen på individuelle partikler i et materiale eller en blanding. Den påvirker blant annet løselighet, strømningsegenskaper, diffusjon og reaktivitet, og varierer betydelig mellom materialer og produksjonsprosesser. Vanlige størrelsesområder dekker fra nanometer til millimeter, og partikkelstørrelse kan rapporteres som et gjennomsnitts–mål eller som en fordeling. Vanlige mål inkluderer D50 (median), samt D10 og D90 som beskriver prosentandeler av partikler som er mindre enn disse verdiene. Distribusjonsbredden omtales ofte som span eller standardavvik.

Målemetoder inkluderer dynamisk lysfordeling (DLS) for små partikler, lasergranolometri og sedimentasjonsmetoder for større partikler, samt optisk bildeanalyse og elektronmikroskopi for detaljert størrelse og form. Filtrerings- eller siesbreaking brukes for grovere partikler. Valg av metode avhenger av prøvens materiale, konsentrasjon og ønsket nøyaktighet.

Partikkelstørrelse har stor betydning i mange felt. I farmasøytisk formulering påvirker den bioavailability og dosering, mens den i kjemi og katalyse påvirker aktivitet og reaksjonshastighet. I miljøforskning er størrelsen relevant for transport, sedimentasjon og spredning av forurensninger. Innen materialteknikk påvirker partikkelstørrelse egenskaper som kompaktitet, mekanisk styrke og optiske parametere.

Rapportering følger ofte granulometriske data og relevante mål som D-verdier samt spredningsparametre. Internasjonale standarder og veiledninger gir metoder og krav til dokumentasjon for målinger av partikkelstørrelse.