Paléontologi

Paléontologi er vitenskapen som studerer liv i fortiden gjennom fossiler, fossiliserte avtrykk og spor. Fagfeltet trekker kunnskap fra geologi, biologi, paleoekologi og andre disipliner for å avdekke hvordan organismer har utviklet seg, hvordan de levde og hvordan tidligere miljøer og klima var. Forskningen bidrar til å forstå mangfoldets historie, evolusjonære forhold og mønstre av massutryddelser.

Historisk utvikling begynte med tidlige samlere og naturalister, men paléontologi som systematisk vitenskap ble formet på 1800-tallet gjennom arbeidet til blant andre Georges Cuvier, som la grunnlaget for komparativ anatomi og 
evolusjonsforståelse, og senere av geologer som bidro til tidslinjer og stratigrafi. Fremskritt i dateringsmetoder, som radiometrisk dating, har gjort det mulig å plassere fossiler i en kronologisk sammenheng og å korrelere funn på tester motsatte kontinenter.

Metodisk benyttes feltutgraving, sedimentologiske analyser, stratigrafi og tverrfaglige teknikker som taphonomi, morfologisk analyse, paleoklimatologi og genetiske tilnærminger til å rekonstruere tidligere økosystemer. I dag omfatter paléontologi underdisipliner som vertebrate- og invertebrate paleontology, paleobotanikk, mikropaleontologi og palynologi, samt paleoenvironments og paleoenodatering.

Betydningen av paléontologi ligger i å forklare livets opprinnelse og utvikling, historien til livsformenes mangfold, og hvordan tidligere klimaendringer og masseutryddelser har formet jordens biosfære. Faget har også praktiske anvendelser innen olje og gass, miljøhistorie og utdanning.