PEXmutasjoner

PEXmutasjoner er genetiske mutasjoner i PEX-genene som koder for peroksiner, proteiner som er nødvendige for at peroksisomer skal dannes og fungere riktig. Slike mutasjoner fører til nedsatt eller uteblitt peroksisombiogenese og gir en gruppe tilstander kjent som peroksisombiogenese-sykdommer (PBD). Den mest kjente og klinisk relevante gruppen innen dette området kalles Zellweger-spekteret av sykdommer, som spenner fra svært alvorlige nyfødtformer til mildere utviklingsforstyrrelser.

Genetikk og arvegang: de fleste PEX-mutasjoner er autosomalt recessive, noe som betyr at barnet må arve muterte kopier fra begge foreldre. PEX1 og PEX6 er blant de vanligste mutasjonene, men mange PEX-gener er assosiert med sykdom (for eksempel PEX2, PEX5, PEX10, PEX12, PEX13, PEX14, PEX16, PEX19, PEX26).

Patofysiologi og klinikk: fravær eller redusert peroksisomfunksjon fører til akkumulering av lange-kjedede fettsyrer i blodet og redusert plasmalogenhold i vev som hjerne og lever. Dette gir nevrologiske symptomer som hypotoni, utviklingshemming og anfall, samt leverdysfunksjon og ansiktstrekk som ofte observeres hos disse pasientene. Presentasjonen varierer betydelig mellom individer og kan være alt fra tidlig alvorlig til senere mildere former.

Diagnostikk: mistanke oppstår ved nevro-utviklingsproblemer kombinert med leverpåvirkning eller abnormal lipidprofil. Laboratorieprøver viser ofte forhøyede plasmalange nivåer av lange-kjedede fettsyrer og redusert plasmalogen i blodceller; bekreftelse skjer gjennom molekylærgenetisk testing av PEX-genene eller funksjonstester i fibroblaster som viser peroksisomdefekt.

Behandling og prognose: det finnes ingen kurativ behandling; tilnærmingen er støttende og tverrfaglig, inkludert behandling av nevrologiske og somatiske komplikasjoner, ernæring, fysioterapi og rehabilitering. Prognosen varierer betydelig mellom fenotyper, og alvorlige tidlige former reduserer forventet levealder.