Opphavsrettsregler

Opphavsrettsregler er de rettslige regler som beskytter kreative verk og opphavspersoners kontroll over bruken av verkene. I Norge er hovedregelen fastsatt i Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). Reglene gjelder for verk som faller inn under litterære, kunstneriske og vitenskapelige kategorier, blant annet bøker, musikk, film, bilder, programvare og databaser, uavhengig av hvilket medium verket er skapt og formidlet i.

Opphavsretten deles vanligvis inn i moralske og økonomiske rettigheter. Moralrettighetene omfatter retten til å bli nevnt som opphavsmann og retten til å kreve at verket ikke blir endret på en måte som skader opphavsmannens omdømme. Økonomiske rettigheter gir rett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, kopiere det, bearbeide det, distribuere det og framføre eller vise det offentlig. Vanligvis gjelder disse rettighetene i forfatterens levetid og 70 år etter dødsfallet, mens varigheten kan variere for enkelte typer verk og rettighetshavere.

Reglene inneholder også unntak og begrensninger som tillater bruk av verk uten tillatelse i visse situasjoner. Eksempler inkluderer rimelig bruk for kritikk, kommentar, undervisning og forskning, privat kopiering for privat bruk, siteringer og nyhetsformidling, så lenge vilkårene og kildeangivelse overholdes.

Brudd på opphavsretten kan føre til erstatningsansvar, rettslige tiltak og inndragning av ulovlige kopier. Vanlige løsninger er å innhente lisens fra rettighetshaveren eller bruke verk som er i offentlig domene eller under åpne lisenser.

På den internasjonale fronten følger Norge opphavsrettsreglene gjennom WIPO-treaty og EØS-rettslige tilpasninger, som sikrer harmonisering og gjensidig anerkjennelse av rettigheter.