Onamatopoetiske

Onamatopoetiske ord er ord og uttrykk som etterligner lyder fra den virkelige verden. De brukes for å formidle lydmiljø, bevegelse eller sanseinntrykk, og finnes i mange språk og sjangre. Begrepet henspiller ofte på onomatopoetikk, en gren av lingvistikken som studerer hvordan lyder kan gjengi eller foreslå lydlignende erfaringer. I norsk brukt termen ofte som onomatopoetiske ord eller uttrykk, og eksempler inkluderer mjau, klirr og ding-dong.

I språkforskning viser onomatopoetiske uttrykk en bred variasjon mellom språkene. Noen språk har rikere ideofone systemer, der ord ikke bare etterligner lyd, men også beskriver måte å bevege seg, tilstander eller følelser. Japansk er et kjent eksempel der giongo og gitaigo dekker både lyd og sensoriske inntrykk. Andre språk bruker mer konvensjonelle lydord som tilnærmer seg lyden direkte, ofte med variasjoner i grafisk form og aspirasjon mellom skriftspråket og tale.

Funksjon og bruk varierer også med kontekst. I skjønnlitteratur, tegneserier, reklame og barnebøker bidrar onomatopoetiske ord til realistisk lydkulisse, rytme og følelsesmessig effekt. De kan være direkte lydetterligning (for eksempel en lyd av noe som smeller) eller mer symboliske, der konsonantvalg og lengde framkaller ønsket inntrykk.

Se også ideophone, phonestheme og onomatopoeia for relaterte begreper og faglige perspektiver på hvordan lyd og betydning henger sammen i språk.