Oksidasjonstall

Oksidasjonstall, eller oksidasjonstall, er en tallverdi som tildeles hvert atom i et kjemisk stoff for å holde oversikt over elektronfordelingen i redoksreaksjoner. Det er en formell bokføring, ikke et mål på faktisk ladning i molekylet, og brukes for å følge hvilke atomer som blir oksidert og redusert.

Grunnregler for tildeling: I fri form har hvert atom oksidasjonstall 0. Monoatomiske ioner får oksidasjonstallet tilsvarende ladningen. Summen av oksidasjonstallene i en nøytral forbindelse er 0; i et polart ion er summen lik ladningen. Noen vanlige regler: hydrogen har vanligvis +1 (unntak er metallhydrider hvor det er -1); oksygen har vanligvis -2 (unntak i peroksider som -1, og i enkelte forbindelser som OF2 hvor oksygen blir +2). Alkali- og jordalkalimetaller har +1 og +2 i forbindelser; halogener er vanligvis -1, men blir positive når de binder seg til mer elektronegative elementer. For en gitt forbindelse kan oksidasjonstallene bestemmes ved å sette kjente tall og løse for resten.

Tilordningsprosessen innebærer å identifisere atomer med kjente regler, tildele tall og deretter balansere slik at summen stemmer med molekylets eller ionets ladning. Oksidasjonstall brukes spesielt i redoksberegninger for å avgjøre hvilke atomer som gir og tar elektroner, og for å balanse kjemiske reaksjoner.

Eksempler: i vann H2O har hvert hydrogen +1 og oksygen -2 (totalt 0). NaCl har Na +1 og Cl -1. CaO har Ca +2 og O -2. I H2O2 har hver oksygen -1, siden oksygen gir en total på -2 og hydrogenene bidrar +2.