Nøytroner

Nøytroner er subatomære partikler med elektrisk ladning lik null og tilhører baryonene. De har spin 1/2 og en masse som er omtrent lik protonens, ca 1,675 × 10^-27 kg (omtrent 939,6 MeV/c^2). Hver nøytron består av tre kvarker: ett opp-kvark og to ned-kvarker, bundet sammen av gluoner gjennom kvantekromodynamikk.

Nøytroner finnes hovedsakelig i atomkjernen sammen med protoner. De bidrar til kjernens masse og stabilitet ved å delta i den sterke kjernemekanismen som holder kjernen sammen. Frie nøytroner er ustabile og gjennomgår beta-minus-svake interaksjoner til proton, elektron og antineutrino med en halveringstid på omtrent 14,5 minutter under normale forhold. I kjernefysiske tilstander er antallet nøytroner ofte bestemt av bindingsevne og isotopens sammensetning, og nøytroner kan fanges av andre kjernelag eller sette i gang kjernereaksjoner.

Interaksjoner: Nøytroner interagerer med nucleons via den sterke kjernekreften, og de deltar også i svake interaksjoner gjennom beta-svapping. De har liten eller ingen elektromagnetisk reaksjon på grunn av sin nøytrale ladning, men kan avledes gjennom elastisk og inelastisk spredning i materie.

Historisk ble nøytroner oppdaget av James Chadwick i 1932. De har stor betydning i kjernekraft, kjerneres til energi, og i astronomiske prosesser som neutronfangst i stjerner og i dannelsen av tunge elementer. Videre spiller de en rolle i eksperimentsdeteksjon og materialeanalyse, blant annet ved hjelp av detektorer som utnytter nøytroners særegne interaksjoner.