Nullbasert

Nullbasert, ofte brukt som kortform for nullbasert indeksiering, refererer til en indeks- eller adressemodell der tellingen starter på null. I praksis betyr dette at det første elementet i en samling har indeks 0, det andre har indeks 1, og så videre. Nullbaserte systemer er vanlige i programmering og datastrukturer og brukes til å referere til elementer i arrays, lister og andre sekvenser.

Opprinnelse og utbredelse: Ideen er vanlig i språk som bruker indeksering basert på null, slik som C, Java, JavaScript, Python og Go. Noen språk bruker derimot ettbasert indeksering, for eksempel MATLAB, Fortran og Lua; i disse miljøene starter indeksen ofte på 1. Når data flyttes mellom språk med forskjellig indeksbasisk, kreves ofte konvertering for å unngå feil.

Fordeler: Nullbasert indeksering passer godt sammen med hvordan minneadressering og beregning av avstander fungerer i lavnivåprogrammering, og gir ofte enklere uttrykk for posisjoner og lengder (for eksempel siste indeks er lengden minus én). Dette kan gjøre lavnivåoperasjoner og peketilordninger mer konsistente og intuitive for rammeverk som peker direkte til minner.

Ulemper: For nybegynnere og ved sammenslåing av kodestrukturer fra språk med ulik indeksbase kan nullbasert telling føre til feil som off-by-one-feil. Når data hentes fra kilder med en ettbasert indeks, må man ofte konvertere indekser, noe som kan skape misforståelser og feil i koden.

Se også: Indeksering, off-by-one-feil, ettbasert vs nullbasert indeksering.