Nevrotransmittere

Nevrotransmittere er kjemiske budbringere som muliggjør kommunikasjon mellom nerveceller i nervesystemet. De frigjøres fra presynaptiske ender når et aksjonspotensial når nerveenden, diffunderer over synapsespalten og binder seg til reseptorer på postsynaptisk celle. Bindingen gir elektriske eller biokjemiske signaler som øker eller demper sannsynligheten for at postsynaptiske neuroner fyrer på nytt.

Frigjøring og opphør av signalet skjer gjennom eksocytose av synaptiske vesikler, og signalet fjernes primært ved reopptak av transmitterne i presynaptiske celler, enzymatisk nedbrytning og avfallsopprensning av gliaceller. Dette gjør at signalet er kortvarig og justerbart.

Viktige nevrotransmittere omfatter glutamat, som er det viktigste eksitatoriske nevrotransmitteren i sentralnervesystemet, og GABA, som er det viktigste inhiberende nevrotransmitteren. Andre sentrale nevrotransmittere inkluderer acetylkolin, som virker i både det perifere og sentrale nervesystemet; dopamin, noradrenalin og serotonin, som er monoaminer og påvirker stemning, motivasjon og kognisjon; glycin og histamin, samt ulike peptid-nevrotransmittere som substance P og endorfiner. Reseptorer deles ofte inn i ionotrope reseptorer (for eksempel NMDA-, AMPA- og GABA-A-reseptorer) og metabotrope reseptorer som virker via second messengers.

Betydningen i helse og sykdom er stor: ubalanser eller dysfunksjon i nevrotransmittersystemer er knyttet til tilstander som depresjon, schizofreni, Parkinsons sykdom, epilepsi og kronisk smerte. Mange legemidler målretter disse systemene for å modifisere signalering og behandling.