Nevnerbegrepet

Nevnerbegrepet refererer i matematikken til nevneren i en brøk, altså tallet som står i bunnen av fraksjonen. For en brøk som uttrykkes som a/b betegner nevneren b i hvor mange like deler helheten er delt.

Nevneren er et positivt heltall og bestemmer størrelsen på hver del av helheten. Telleren a teller hvor mange slike deler som utgjør brøken. For eksempel betyr 3/8 at helheten er delt i åtte like deler, og vi tar tre av disse delene.

Nevneren har betydning for sammenligning og operasjoner med brøker. Når brøker skal legges til eller trekkes fra hverandre, må de ha en felles nevner, ofte den minste fellesnevneren. Ved multiplikasjon og divisjon med brøker påvirker nevneren hvordan verdien endres; for å forkorte en brøk divideres både teller og nevner med samme felles faktor.

Forkorting av brøker innebærer å dele teller og nevner med samme faktorer, vanligvis den største felles faktoren. Eks: 6/15 forkortes til 2/5 ved å dele med 3. Ved omregning til desimaltall kan nevneren påvirke hvor fort desimalen konvergerer: hvis nevnerens primfaktorer bare er 2 og/eller 5, terminerer desimalen; ellers blir den periodisk.

Nevnerbegrepet er grunnleggende i forståelsen av brøker og forhold, og sentralt i operasjoner som addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, deling og i representasjon av prosenter og forhold i ulike sammenhenger.