Neinvaziv

Neinvaziv beskriver metoder, diagnostiske tester eller behandlinger som ikke trer inn i kroppen eller bryter hud eller slimhinner. Begrepet brukes særlig i medisinsk sammenheng for å skille slike ikke-kirurgiske tilnærminger fra invasive inngrep og fra teknikker som krever innføring av instrumenter i kroppen, eller større kirurgiske snitt.

Områder der neinvazive tilnærminger er vanlige inkluderer diagnostikk, behandling og overvåking. Ikke-kirurgiske diagnostiske verktøy som ultralyd, magnetisk resonansavbildning (MRI) og datatomografi (CT) gir innsikt i kroppens struktur og funksjon uten å åpne kroppen. Ikke-invasiv monitorering brukes også, for eksempel ved bruk av hudbaserte elektroder til elektrokardiografi (EKG) eller andre sensoriske enheter som følger puls, oksygennivå eller blodtrykk.

Neinvase behandlinger omfatter fysioterapi, treningsprogrammer, smertelindring uten nål eller kirurgiske inngrep, og ulike non-farmakologiske eller ikke-kirurgiske terapier som termoterapi, fototerapi eller elektrostimulering som skjer uten inngrep i kroppen. Fordelene inkluderer lavere infeksjonsrisiko, mindre smerte, kortere rekonvalesenstid og ofte hjemmebasert eller poliklinisk behandling.

Begrensninger innebærer ofte at neinvazive metoder kan være mindre effektive for visse tilstander eller kreve lengre behandlingstid enn invasive teknikker. Valget mellom neinvaziv, minimalt invasiv eller invasiv behandling avhenger av tilstanden, risikoer, tilgjengelige ressurser og pasientens preferanser.