Nasjonaliteter

Nasjonaliteter refererer til den nasjonale tilhørigheten personer kan ha til ett eller flere land. Begrepet brukes både i juridisk sammenheng og i mer folkelig bruk. Juridisk sett beskriver nasjonalitet vanligvis forholdet mellom individet og en stat, og de rettigheter og beskyttelser som følger av dette. I dagligtale brukes ordet også ofte om etnisk eller kulturell identitet, selv om dette ikke alltid samsvarer med statsborgerskap.

Nasjonaliteter oppnås på ulike måter. Vanligst er fødsel i et land eller tilknytning gjennom foreldre (jus sanguinis) eller fødsel i landet (jus soli). Mange land har krav om oppholdstid eller språklige og økonomiske krav for naturalisering. Noen land tillater dobbel eller flerfoldig statsborgerskap, mens andre har strengere regler. Norge tillot dobbel statsborgerskap fra 2020, noe som gjør det mulig å ha nasjonalitet/Statsborgerskap i mer enn ett land samtidig under visse vilkår.

Nasjonaliteter innebærer rettigheter og plikter. Statsborgerskap gir normalt rett til å bo og arbeide i landet, rett til å stemme i valg, og tilgang til pass og konsulær beskyttelse, samt plikt til å følge landets lover og betale skatter. Rettighetene og begrensingene varierer mellom land og kan endres ved naturalisering, tap av statsborgerskap, eller endringer i lovverket.

Internasjonale spørsmål om nasjonalitet innebærer arbeid mot statsløshet. Konvensjoner som beskytter personer uten nasjonalitet, og regler om utstedelse av pass og andre reisende dokumenter, spiller sentrale roller i den globale politikken rundt nasjonalitet. Begrepet nasjonalitet brukes også for å beskrive kulturell eller etnisk tilhørighet, uavhengig av formell statsborgerskap.