Multipathreduksjon

Multipathreduksjon er et samleord for teknikker som reduserer problemene som oppstår når et radiobølgemottak mottar signalet via flere veier. Multipath-spredning oppstår ved refleksjoner, brytning og spredning i omgivelsene, og fører til interferens og tidsforsinkelse mellom de ulike kopiene av signalet. Dette kan skape tidsdispersjon, fading og intersymbol interference, noe som reduserer datahastigheter og lydkvalitet. Målet med multipathreduksjon er å gjøre signalet mer pålitelig og enklere å tolke ved mottak.

Vanlige metoder inkluderer rask equalization ved mottakeren som prøver å korrigere kanalens impulsrespons, og rake-mottakere som kombinerer flere forsinkede kopier. Romlig diversitet og MIMO-teknikker utnytter flere antenner for å forbedre signalstyrke og motstandsdyktighet mot fading. OFDM med sirkulært prefix hjelper til å håndtere tidsdispersjon, mens beamforming og adaptiv modulering gir bedre ytelse i uensartede kanaler. I lydapplikasjoner brukes også akustiske tiltak og digital signalbehandling for å redusere etterklang og sterke refleksjoner.

Anvendelser finner man i trådløse systemer som Wi‑Fi og mobilnettverk, i radiosending og kringkasting, samt i lyd- og romakustikk der man ønsker naturlig mindre etterklang. Fordelene inkluderer høyere datahastigheter, lavere feilrate og bedre lydkvalitet under varierende kanalforhold. Ulempene består i økt systemkompleksitet, kostnader og strømforbruk, samt at meget krevende kanaler fortsatt kan gi uønsket interferens.

Fremtidig utvikling fokuserer på masse-MIMO, intelligente refleksjonsflater og forbedret kanalestimering for å gjøre multipathreduksjon enda mer effektiv i kommende trådløse standarder.