Multifaktorreferensiering

Multifaktorreferensiering er et begrep innen informasjons- og cybersikkerhet som beskriver bruk av flere autentiseringsfaktorer for å bekrefte identitet og gi tilgang til refererte ressurser i digitale miljøer. Begrepet kombinerer prinsipper fra multifaktorautentisering (MFA) med håndtering og validering av referanser som ressurser, dokumenter eller tjenester som skal refereres på tvers av systemer. Hovedideen er at tilgang ikke er avhengig av en enkelt hemmelighet, men krever flere uavhengige bevis på identitet og/eller rett til ressursen.

Faktortyper som ofte inngår, følger de klassiske kategoriene: noe brukeren vet (passord, PIN), noe brukeren har (et sikkert kort, en app eller et USB-token), og noe brukeren er (biometri). Referansen til ressursen kan være en referanse-id, en digitalt signert nøkkel eller et tidsbegrenset token som livsløpet til en ressurs eller tjeneste styrer. Sammen danner disse faktorene et referansegrunnlag som muliggjør tilgang basert på konkrete policyer og kontekst, og kan tilpasses ulike sikkerhetsnivåer.

Implementasjoner foregår ofte gjennom sentrale identitetsleverandører (IdP) som støtter MFA og policyer for referanser, eller i en federert arkitektur der flere domener deler autentisering og autorisasjon. Vanlige brukstilfeller inkluderer tilgang til sensitive data, API-sikkerhet, tilgang til infrastrukturtjenester i skyen og oppgavebasert eller tidsbegrenset tilgang i kritiske miljøer.

Fordeler inkluderer forbedret motstandsdyktighet mot phishing og credential stuffing, samt redusert risiko ved kompromitterte enkeltfaktorer. Ufordringer omfatter økt kompleksitet i brukeropplevelse, administrasjon av faktorer og kostnader, samt behov for solid policyhåndtering og overvåkning.

Se også: multifaktorautentisering, styrket autentisering, zero trust, risiko-basert autentisering.