Metalloverflaten

Metalloverflaten er den ytterste delen av en metalldel, inkludert de øverste atomlagene og eventuelle oksid- eller belegningsfilmer. Overflaten bestemmer hvordan komponenten reagerer med omgivelsene, dens slitasjeresistens og hvor godt påførte behandlinger eller tilkoblinger fester seg. Viktige egenskaper er overflatens ruhet, kjemiske sammensetning, oksidlag og renhet. Ruhet måles ofte som overflatevare Ra eller Rz og påvirker friksjon, tetthet av kontaminanter og beleggets vedheft.

Vanlige finishalternativer inkluderer ubehandlet mill-finish, polert, børstet og satinert overflate, samt teksturerte eller speilblanke overflater. Belegg som elektrolytisk plating, galvanisering og kromering, samt konverteringsbelegg som passivering og anodisering (spesielt på aluminium), er vanlige måter å forbedre korrosjonselementer og utseende. Avslutninger i form av belegg påvirker også termisk og elektrisk ledningsevne, slipestyrke og estetikk.

Overflatebehandlinger dekker mekaniske prosesser som sliping, polering og blasting, kjemiske behandlinger som rensing og etsning, samt konverteringsbelegg og elektro- eller termiske belegninger (for eksempel PVD/CVD). Valg av behandling avhenger av krav til korrosjon, slitasje, varmehåndtering og vedheft til påførte lag.

Bruksområder inkluderer bil- og flyindustri, maskinering, elektronikk, bygg og arkitektur, der riktig overflate gir ønsket levetid og funksjonalitet.

Vurdering og standarder omfatter måling av ruhet og renhet gjennom profilometri og overflateanalyse, samt bestemmelse av beleggtykkelse og vedheft. Vanlige referanser er nasjonale og internasjonale standarder for ruhet og belegninger.