Metadataarkitektur

Metadataarkitektur er den overordnede utformingen av hvordan metadata struktureres, lagres, administreres og gjøres tilgjengelig på tvers av informasjonssystemer for å støtte søkbarhet, tilgang, interoperabilitet og gjenbruk av digitale objekter. Den omfatter hvordan metadata modelleres, hvilke standarder som brukes, hvordan innhold kobles sammen, og hvordan styring og vedlikehold skjer.

Nøkkelkomponenter inkluderer metadata-modeller, standarder og formater, vokabularer og kontrollordbøker, lagring og registre, samt mekanismer for mapping og kvalitetskontroll. Eksempler på standarder er Dublin Core, MARC, PREMIS og METS, samt andre mer spesialiserte formater avhengig av kontekst.

Standarder og modeller gir rammer for hvordan metadata beskrives og kobles. For enkel beskrivelse brukes Dublin Core; for komplekse digitale objekter kan METS kombinere struktur og emballasje, mens PREMIS dekker bevisføring og bevaring. RDF/Linked Data muliggjør semantisk interoperabilitet.

Arkitekturlaget består av kildenndata og produksjonsprosesser, innsamling og normalisering av metadata, lagring i registre eller metadata-lagre, samt tilgangstjenester som søk, API-er og brukergrensesnitt. Mapping og crosswalks muliggjør interoperabilitet mellom ulike språk og systemer.

Metadata har en livssyklus som omfatter opprettelse, berikelse, normalisering, kvalitetskontroll, bevaring og versjonering. Godt styringsarbeid krever policyer, klare roller, bevisføring og sporbarhet av endringer.

Anvendelsesområder inkluderer biblioteker, arkiver, museer og forskningsdataforvaltning. Vanlige utfordringer er heterogene metadataomodeller, semantisk interoperabilitet, kvalitet og kontinuerlig vedlikehold og oppdatering av registre.