Martensittiske

Martensittiske refererer vanligvis til martensitt, en fase eller krystallstruktur som dannes i visse legeringer, særlig stål, gjennom en diffusjonsfri fasetransformasjon. Når høytemperert austenitt avkjøles raskt under kvenching, omdannes den til martensitt. Transformasjonen skjer kjapt og skjer under eller rett etter Ms-temperaturen, og ofte før Mf, slik at karbon- og legeringsatomer fanges i gitteret og ikke får diffundert. Resultatet er en metastabil løsning med en karakteristisk tettelokk av jern-karbon-systemet.

Krystallstrukturen til martensitt i stål er vanligvis kroppssentrert tetragonal (BCT), som gir en betydelig kristallisk distorsjon i forhold til austenittets kubisk struktur. Mikroskopisk kan martensitt forekomme som plater eller lends, avhengig av legering og kjølehastighet. I mange stålarter kan det være noe retained austenite etter nedkjøling.

Egenskaper som ofte følger av martensitt er høy hardhet og høy ytelsesstyrke ved lavere seighet, men materialet kan være sprøtt hvis det er for lite duktilt. Hardheten øker med karboninnholdet, og mange martensittiske legeringer tilpasses gjennom temperering for å oppnå ønsket balanse mellom hardhet og duktilitet.

Produksjon og anvendelser: Martensitt dannes ved austenitisering (varmebehandling til austenitt) etterfulgt av rask avkjøling. Martensittiske ståltyper, som martensittiske rustfrie stål (for eksempel type 410, 420) og verktøystål, brukes i kniver, verktøy og medisinske instrumenter på grunn av sin kombinasjon av hardhet og korrosjonsmotstand. Temperering justerer egenskapene ved å redusere sprøhet og forbedre duktilitet.