Lymfeknutene

Lymfeknutene er små, bønneformede organer som utgjør en sentral del av det lymfatiske systemet. De fungerer som filtre for lymfevæsken og som sentrale steder for immunrespons, hvor lymfocytter møter antigener og koordinerer forsvar mot infeksjoner og andre fremmede forbindelser.

Funksjon og struktur: Lymfeknutene er omsluttet av en tett kapsel og deles inn i cortex, paracortex og medulla. Cortex inneholder lymfefollikler med B-celler; paracortex er rikt på T-celler; medulla inneholder plasmaceller og rigide lymfatiske strenger. Lymfe strømmer inn via afferente kar og går gjennom knutens sylindrede nettverk før den forlater gjennom efferente kar. Høye endoteliale vener (HEV) tillater innreise av lymfocytter fra blodet til knuten, hvor antigener presenteres og adaptive responser aktiveres.

Immunresponsen som sådan omfatter antigenpresentasjon av dendrittiske celler og andre celler, klonal ekspansjon av B- og T-celler, og produksjon av antistoffer samt cytotoksiske responser mot patogener og tumorantigener. Lymfeknutene spiller dermed både en filtrerende og en aktiviserende rolle i tilvoksende immunitet.

Lokalisering og klinisk betydning: Lymfeknutene finnes i flere områder, særlig i nakken (cervikale), armhulene (axillære) og lysken (inguinale), samt i dypere regioner som bryst- og bukhule. De kan hovne ved infeksjoner (lymfadenitt) eller ved sykdommer som påvirker immunforsvaret, eller ved kreft som sprer seg via lymfen (lymfadenopati). Ved mistanke om alvorlig eller vedvarende forstørrelse kan ytterligere utredning, inkludert sentinel-limb-biopsi, være aktuelt.