Litiuminnhold

Litiuminnhold er begrepet som beskriver hvor mye litium et materiale, en bergart eller en løsning inneholder. Det måles ofte som milligram per kilogram (mg/kg), eller ppm, i bergarter og mineraler, mens brine-forekomster vanligvis rapporteres i mg/L. Ved enkelte analyser konverteres innholdet til Li2O-ekvivalenter for å lette sammenligning. Begrepet brukes i geologi, utforskning og gruvedrift for å vurdere potensial og behandlingskrav.

Litium forekommer i flere mineraler og i to hovedtyper av forekomster: hardrock- eller pegmatittforekomster som inneholder litium i mineraler som spodumene, petalitt og lepidolit, ofte med høyere konsentrasjoner; og brine-forekomster hvor litium finnes som oppløste salter i vann i geologiske akviferer eller saltflater. Forskjellene mellom forekomsttypene påvirker utvinningsmetoder og kostnader, samt hvilke prosesser som er mest effektive for konsentrasjon og behandling.

Prøver samles og analyseres med teknikker som XRF, ICP-MS eller ICP-OES etter passende prøvesforberedelse. Brine analyseres ofte direkte i løsning eller etter konsentrasjon av litium, avhengig av prøvetakkningsmetode. Resultatene rapporteres som Li-innhold i ppm i bergarter, mg/L i brine, og som Li2O-innhold i enkelte konsentrater, avhengig av kontekst.

Betydningen av litiuminnhold ligger i å vurdere lønnsomhet, valg av utvinnings- og prosesseringsteknologi samt ressursklassifisering. De viktigste produksjonsregionene inkluderer hardrock-pegmatitter i Australia og brine-forekomster i Chile og Argentina, med voksende aktivitet i Kina og andre land. Etterspørselen etter litium påvirker prisdannelse og investeringsbeslutninger i gruvesektoren.