Linuxmiljö

Linuxmiljø refererer til økosystemet rundt Linux-operativsystemet. Det består av kjernen Linux, hele brukerlandskapet og et bredt utvalg av distribusjoner og verktøy som gjør systemet anvendelig på ulike plattformer, fra personlige datamaskiner til servere og innebygde enheter.

Kjernen er et fritt og åpent kildekode-prosjekt under GPL. Den håndterer grunnleggende funksjoner som prosessbehandling, minnehåndtering og maskinvarekommunikasjon. Brukermiljøet, ofte kalt GNU-omgivelsene, leverer verktøy og biblioteker som kommandoer, skallet og utviklingsverktøy. Sammen utgjør disse systemets kjernefunksjonalitet og brukervennlighet.

Distribusjoner (distros) er helt ulike samlinger av kjernen, brukerlandskapet og støtteverktøy. Vanlige tilnærminger inkluderer Debian/Ubuntu-baserte distros, Red Hat/Fedora-baserte distros og Arch-basert distros, samt rullerende utgivelsessystemer. Hvert distro benytter pakkehåndtering som apt, dnf/pacman eller zypper for installasjon og oppdatering av programvare.

Brukergrensesnittet omfatter skrivebordsmiljøer som GNOME, KDE Plasma, Xfce og LXQt, men enkle vindusbehandlere brukes også i mindre systemer. Skalletyper som Bash og Zsh er vanlige i kommandolinjemiljøer. Filsystemstrukturen følger ofte FHS-prinsipper, med kataloger som /root, /home, /etc, /usr og /var som grunnleggende byggesteiner.

Linuxmiljøet brukes primært til serverdrift, programvareutvikling og utdanning, men også som skrivebordsmiljø. Fordeler inkluderer åpen kildekode, tilpassbarhet og sikkerhet gjennom regelmessige oppdateringer. Ulemper kan være en brattere læringskurve og kompatibilitetsutfordringer mellom distros og programvare.