Lastbalanserere

Lastbalanserere er systemer som fordeler innkommende trafikk på tvers av flere servere for å øke tilgjengelighet og kapasitet. De fungerer som et mellomledd mellom klienter og en gruppe bakendenheter, og kan operere som enten et omvendt proxy eller en distribuert tjeneste slik at ingen enkeltserver blir overbelastet. Hovedformålet er å jevne belastningen, redusere svartid og sikre at tjenesten forblir tilgjengelig selv om en eller flere backends feiler.

Lastbalanserere kan være hardware-baserte eller programvarebaserte og kan operere på lag 4 (transport) eller lag 7 (applikasjon) i OSI-modellen. De vanligste algoritmene inkluderer round robin, minst tilkoblinger (least connections), IP-hash og vekting. Noen løsninger kombinerer flere metoder og kan ta hensyn til serverkapasitet, helsetilstand og geografisk plassering for å optimalisere ruten.

Helsesjekker overvåker kontinuerlig backend-tjenestenes tilstand ved hjelp av HTTP(S) og/eller TCP-tikk, og kan fjerne en feilsyk back-end fra rotasjon ved behov. Andre funksjoner inkluderer sesjonsbinding (affinitet), SSL-offloading, caching og komprimering. For høy tilgjengelighet implementeres lastbalanserere ofte i redundant konfigurasjon (aktiv-aktiv eller aktiv-passiv) både i datasentre og i skyløsninger.

Bruksområder omfatter nettsider, API-er og mikrotjenesteplattformer, der lastbalanserere står foran en serverklynge for å distribuere trafikk og sikre pålitelighet. Populære teknologier og produkter inkluderer Nginx og HAProxy (programvareløsninger), Traefik, samt kommersielle løsninger som F5 BIG-IP; i skyløsninger finnes AWS Elastic Load Balancing, Google Cloud Load Balancing og Microsoft Azure Load Balancer.