Kulturrelativisme

Kulturrelativisme er en tilnærming innen antropologi og sosiologi som hevder at tro, verdier, normer og praksiser må forstås ut fra den kulturelle konteksten de opptrer i, i stedet for å bedømmes etter standarder hentet fra andre kulturer. Den innebærer et forsøk på å avstå fra etnisk sentrisme når man studerer andre samfunn og å tolke handlinger og regler innenfor rammene av deres tradisjoner, symboler og sosiale institusjoner.

På et teoretisk nivå skiller kulturrelativisme mellom en beskrivende (deskriptiv) forståelse av kulturelle forskjeller og en normativ kommentar om hva som er ønskelig; metodologisk sett brukes den som verktøy for å oppnå innsikt snarere enn å ta stilling til moralsk bedre eller verre.

Historisk oppstod begrepet som en reaksjon mot etnocentrisme i tidlig antropologi, spesielt i arbeidet til Franz Boas og hans elever. Det ble videre utviklet av forskere som Ruth Benedict og senere kritikere og videreutviklere. I praksis fører kulturrelativisme til at forskere forsøker å se praksiser som kjønnsroller, ritualer og matpreferanser gjennom innbyggernes egne kategorier og logikker.

Kritikk retter seg mot at en streng form kan rettferdiggjøre eller normalisere skadelige eller menneskerettighetsstridige praksiser, og den pågående debatten om universelle menneskerettigheter har reist spørsmål om grensene for kulturell toleranse. Mange hevder derfor at kulturrelativisme bør avveie kulturell forståelse mot universelle rettigheter, og adskille metodisk analyse fra normative vurderinger.