Kryptovaluta

Kryptovaluta er digital eller virtuell valuta som bruker kryptografi for å sikre transaksjoner og kontrollere ny opprettelse av enheter. De fleste kryptovalutaer er desentraliserte og basert på blokkjedeteknologi, en distribuert og offentlig regnskapsbok der transaksjoner registreres i blokker som lenkes sammen i en kjede. Transaksjoner bekreftes av et nettverk av deltakere og verifiseres gjennom konsensusprosedyrer, ofte uten behov for en sentral utgiver. Mange valutaer gjør bruk av smarte kontrakter og tokenstandarder som muliggjør programmert funksjonalitet utover betalinger.

Bitcoin, lansert i 2009 under navnet Satoshi Nakamoto, regnes som den første kryptovalutaen og fungerer som en digital betalingsform og verdilager. Etter Bitcoin fulgte et bredt utvalg av andre valutaer, ofte omtalt som altcoins, med varierende formål og teknologiske tilnærminger. Ethereum bidro spesielt til populariseringen av smarte kontrakter og desentraliserte applikasjoner.

Hovedtrekkene inkluderer ofte begrenset tilbud i prosjekter som Bitcoin (maksimal til 21 millioner enheter), pseudonymitet og prisvolatilitet. Transaksjoner kan være raske eller trege og kostnader varierer med nettverksbelastning. De fleste kryptovalutaer hviler på konsensusmekanismer som proof-of-work eller proof-of-stake for å verifisere transaksjoner og opprettholde sikkerheten i nettverket.

Bruksområder og risiko: Kryptovaluta brukes til betalinger, grensekryssende overføringer og som grunnlag for desentraliserte applikasjoner og finansielle tjenester (DeFi). Risikoer inkluderer prisvolatilitet, tap av private nøkler, sikkerhetsbrudd i børser eller lommebøker, og teknologisk usikkerhet rundt protokoller. Regulering og skattemessig behandling varierer mellom land, og myndigheter arbeider ofte med å forhindre hvitvasking, skatteunngåelse og andre ulovlige aktiviteter.