Krypteringsnøkler

Krypteringsnøkler er bitstrenger som brukes av kryptografiske algoritmer for å kryptere og dekryptere data. De muliggjør konfidensialitet, integritet og autentisering i kommunikasjon og lagring. Det finnes to hovedtyper nøkler: symmetriske nøkler og asymmetriske nøkkelpar.

Symmetrisk kryptering bruker én og samme nøkkel for både kryptering og dekryptering. Fordelen er hastighet og effektivitet for store datamengder, men distribusjon av nøkkelen mellom parter kan være utfordrende og krever sikre kanaler eller nøkkelhåndtering.

Asymmetrisk kryptering innebærer et nøkkelpar: en offentlig nøkkel som kan deles og brukes til kryptering eller signering, og en privat nøkkel som må holdes hemmelig og brukes til dekryptering eller signering. Dette letter nøkkelutveksling og offentlig tilgjengelighet, men er generelt tregere og brukes ofte i kombinasjon med symmetrisk kryptering i protokoller og systemer.

Key management dekker generering, lagring, tilgangskontroll, rotasjon, tilbakekalling og sikkerhetskopiering av nøkler. Nøkler bør genereres med høy entropi, lagres i sikre miljøer (for eksempel hardware security modules eller sikre kapslede lagringsløsninger) og beskyttes mot uautorisert tilgang.

Typiske nøkkellengder og algoritmer varierer etter bruk: symmetrisk som AES-128/256, asymmetrisk som RSA 2048+ eller elliptiske kurver som P-256; samt protokollbasert nøkkelutveksling som Diffie-Hellman. Bruksmønstre inkluderer TLS for nettverkssikring og PGP for e-post. Nøkkelhåndtering må også ta hensyn til potensielle trusler som nøkkellekkasje, tapsrisiko og fremtidige kvanteangrep, for hvilket planlegging og nøkkelrotasjon er viktige tiltak.