Kredittillgjengelighet

Kredittillgjengelighet er et begrep som beskriver i hvilken grad enkeltpersoner, husholdninger og virksomheter har rimelig og rettmessig tilgang til lån og annen form for kreditt fra finansinstitusjoner. Tilgjengeligheten avhenger av forhold hos både långivere og låntakere, samt av regulering og makroøkonomiske forhold. Viktige dimensjoner er hvor mange som har tilgang til kreditt, hvilke vilkår som er tilgjengelige (rente, nedbetalingstid, sikkerhetskrav) og om tilgangen varierer mellom geografi og næring.

På tilbudsiden påvirkes tilgangen av bankers og andre institusjoners risikovilje, kapitalkostnader og regulatoriske rammer. Strenge krav eller høy risikooppfatning kan redusere utlån til små bedrifter og husholdninger med begrenset sikkerhet. Digitale verktøy og alternative kredittvurderinger kan gjøre kreditt tilgjengelig for segmenter som tradisjonelt har hatt liten tilgang. På etterspørselssiden spiller inntekt, arbeidsstabilitet, gjeldsgrad og tidligere betalingshistorikk inn i kredittvilkårene; mangel på sikkerhet og diskriminering kan også hindre tilgang.

Kredittillgjengelighet påvirker økonomisk vekst, entreprenørskap og husholdningenes forbruk, og kan dermed påvirke ulikhet. Vanlige målinger inkluderer låneandel i befolkningen, godkjente søknader, lånevolum som andel av BNP og kredittpenetrasjon. Politikk rettet mot kredittillgjengelighet omfatter finansielt inkluderingsarbeid, garantier, subsidierte lån og tiltak som senker informasjons- og transaksjonskostnader, samtidig som man følger opp for å unngå overutlån.