Kredittforholdet

Kredittforholdet er den rettslige relasjonen mellom en kredittgiver og en kredittaker som oppstår når kreditt ytes, enten som lån, avbetalingskjøp eller annen form for finansiering. Forholdet regulerer hvilke rettigheter og plikter partene har, og hvordan betaling og oppgjør skjer over tid.

Partene er normalt kredittgiver og kredittaker. I tillegg kan garantier eller sikkerhet være knyttet til avtalen (for eksempel pant eller personlig garanti). Kredittforholdet finnes i flere former, blant annet forbrukerkreditt, bedriftskreditt, kredittkort og leverandørkreditt.

Viktige vilkår inkluderer innvilget beløp eller kredittramme, rente og andre kostnader, nedbetalingsplan, løpetid og betalingsdatoer. Avtalen kan også omfatte sikkerhet, mulige gebyrer ved forsinket betaling, samt bestemmelser om ekstraordinære endringer i vilkårene. I mange land kreves det at kredittgiveren gir tydelig informasjon om totalkostnad og vilkår før avtalen inngås.

Partenes rettigheter og plikter følger av avtalen og gjeldende lovgivning. Kredittgiver har ofte ansvar for å vurdere kredittverdighet og å informere om vilkår og kostnader, mens kredittaker må betale i samsvar med avtalen og melde endringer som påvirker betalingsevnen. Ved mislighold kan kredittgiver kreve betaling, ilegge forsinkelsesrente og innlede inkasso eller rettslige tiltak.

Når kredittforholdet avsluttes, løper pliktene til begge parter ut og eventuelle sikkerheter kan realiseres ved behov. Kredittforhold er en del av avtale- og finansrett og påvirker regnskapsføring, kredittrisiko og likviditet for både privatpersoner og virksomheter.