Kortdistansekommunikasjon

Kortdistansekommunikasjon er en samlebetegnelse for trådløse teknologier som muliggjør datautveksling mellom enheter som befinner seg i nærheten, typisk fra noen centimeter til noen titalls meter. Teknologiene kjennetegnes av lavt strømforbruk, ofte lave datahastigheter og enkle paringsprosesser. De brukes i alt fra å initiere betalinger og låse dører til å pare enheter, overføre små mengder data og danne korte nettverk mellom sensorer og kontrollenheter.

Nøkkelteknologier inkluderer NFC (nærfeltkommunikasjon), som opererer på svært kort avstand og brukes i kontaktløse betalinger og rask paring; Bluetooth og Bluetooth Low Energy (BLE) for trådløs periferiparkobling og datautveksling mellom enheter; Zigbee (IEEE 802.15.4) og andre lavenergimesh-nettverk for hjemme- og bygningsbaserte IoT-løsninger; Wi-Fi Direct for direkte enhet-til-enhet-tilkobling med høyere datahastigheter; RFID og IR-kommunikasjon for identifikasjon, tilgangskontroll og fjernkontroller; samt Ultra-wideband (UWB) for presis posisjonering og avstandsdata.

Anvendelser inkluderer betalinger og billettering, rask paring mellom smarttelefoner og wearables, sikker tilgang og dørlåser, samt smart-hjem og industriell IoT, samt logistikk som merking og sporing.

Utfordringer inkluderer sikkerhet og personvern (for eksempel avlytting, spoofing og uautorisert tilgang) og interoperabilitet mellom ulike standarder; varierende datahastigheter og rekkevidder; og utfordringer knyttet til brukervennlighet ved paring og energibruk. Fremtiden forventes å innebære tettere IoT-integrasjon, videreutvikling av BLE og økt bruk av UWB for presis plassering og kontekstuell informasjon.