Korsdatering

Korsdatering, eller dendrokronologi, er en vitenskapelig metode som brukes til å datering av hendelser og objekter ved hjelp av treets vekstringer. Metoden er basert på at trær dannes en ny vekstring hvert år, og at disse ringene har unike mønstre som kan sammenlignes med andre trær eller referanseringsprøver. Disse mønstrene kan variere avhengig av klimaforhold, sykdommer eller andre påvirkninger, noe som gjør det mulig å skille mellom ulike år.

Korsdatering ble utviklet av den amerikanske forskeren Andrew Ellicott Douglass på begynnelsen av 1900-tallet. Han oppdaget at vekstringene i trær fra forskjellige steder kunne korreleres med hverandre, og at dette kunne brukes til å datering av arkitektoniske og arkeologiske funn. Metoden har siden blitt utvidet og brukes i en rekke disipliner, inkludert arkeologi, geologi, klimaforskning og kunsthistorie.

For å utføre korsdatering, blir det vanligvis tatt prøver fra levende trær eller fra døde trær eller treverk som er en del av konstruksjoner eller gjenstander. Prøvene blir deretter analysert under mikroskop for å avdekke vekstringene. Ved å sammenligne disse ringene med en referansekurve, som er bygget opp av kjente daterte trær, kan forskere fastslå det nøyaktige året eller årstiden da treet ble felling eller da konstruksjonen ble bygget.

Korsdatering er særlig nyttig for datering av treverk fra regioner der det ikke finnes andre historiske kilder. Metoden gir ofte nøyaktige resultater, spesielt for trær som vokste i perioder med tydelige klimaendringer. Likevel har den også begrensninger, for eksempel kan det være vanskelig å datering av trær som har vokst i områder med svært jevn temperatur og fuktighet gjennom året.