Koordinasjon

Koordinasjon er prosessen der ulike deler av en enhet fungerer sammen mot et felles mål. Ordet kommer fra latin co- «sammen» og ordinatio «ordning», og har kommet inn i norsk via fransk og engelsk. Koordinasjon brukes i mange fagfelt og i hverdagen, fra kroppens bevegelser til organisatoriske prosesser og kjemiske bindinger.

- Biologi og medisin: Motorisk koordinasjon innebærer evnen til å planlegge, kontrollere og gjennomføre presise bevegelser. Hjernen, spesielt cerebellum, integrerer sanseinntrykk og muskelforspenning for å opprettholde balanse og rytme. Funksjonsnedsettelser kan gi ataksi eller dyssynergi.

- Organisasjon og ledelse: I organisasjoner refererer koordinasjon til å få mennesker, avdelinger og prosesser til å passe sammen. Dette omfatter informasjonsflyt, ressursbruk og felles tidsplaner for å sikre effektivitet og måloppnåelse.

- Kjemi: I koordinasjonskjemi beskriver koordinasjon at ligander donorpar binder seg til et sentralt metallion, ofte med et koordinasjonsnummer. Dette danner koordinasjonsforbindelser; begreper som chelat, ligander og bindingsgeometri er sentrale.

- Idrett og rehabilitering: Koordinasjonstrening retter seg mot å forbedre samspill mellom sanseinntrykk og muskler, balanse og propriosepsjon, for å øke motorisk presisjon og redusere skaderisiko.

Koordinasjon er derfor et tverrfaglig begrep som beskriver evnen til å få deler til å fungere sammen, enten i mennesker, maskiner eller samfunn.