koordinasjonsnummer

Koordinasjonsnummeret (CN) i koordinasjonskjemi er antallet donoratomer som er bundet til et sentralt metall i et kompleks eller organometallforbindelse. CN beskriver hvor mange ligander som er direkte knyttet til metallatomet, og påvirker kompleksets geometri, stabilitet og elektroniske egenskaper.

CN bestemmes av flere faktorer: størrelsen og ladningen til metallatomet, størrelsen og bundet måte til ligander, samt sterisk hindring i komplekset. Monodentate ligander bidrar med ett donoratom. Ligander som binder gjennom to donoratomer eller flere kalles bidentate eller polydentate, og disse øker CN betydelig.

Vanlige koordinasjonsnumre er 2, 3, 4, 5 og 6. CN 4 og CN 6 gir ofte geometrier som tetraedral eller firkantet plan (CN 4) og oktaedral (CN 6). CN 5 kan være trigonal bipyramidal eller square pyramidal. I noen tilfeller kan CN være høyere enn seks (7–9) ved store metaller og store ligander, spesielt med lanthanider og actinider.

Eksempler: [Fe(H2O)6]3+ har CN 6 og oktaedral geometri; [Ni(CN)4]2- har CN 4 og tetraedral geometri; [Ag(NH3)2]+ har CN 2. EDTA er et heksadent ligand og gir ofte CN 6 i mange metallet-komplekser, avhengig av øvrige ligander og koordinasjonstilstand.

Koordinasjonsnummeret er nært knyttet til ligandfelt og reaktivitet: endringer i CN kan endre geometri, farge og elektronisk struktur. CN bestemmes ofte ut fra krystallografiske data eller løsningsstudier. Se også koordinasjonsgeometri og dentisitet.