Kontantforbruk

Kontantforbruk refererer til betalinger som skjer med kontanter ved kjøp av varer og tjenester. Begrepet kan brukes både om andelen av totalforbruk som skjer i kontanter og om den faktiske verdien av kontanttransaksjonene. Det brukes i analyser av betalingsvaner, likviditetsbehov og strukturer i betalingssystemet.

Måling og kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og andre sentrale myndigheter publiserer data om kontantbruk. Målemetoder inkluderer husholdningsundersøkelser, tall for antall og verdi av kontanttransaksjoner, og transaksjonsdata fra betalingsinfrastruktur. I praksis varierer definisjonen av kontantforbruk; noen studier måler andel betalinger i kontanter, andre måler totalbeløp betalt kontant.

Trender og drivere: i mange land har kontantforbruket avtatt i takt med økende bruk av kort, mobilbetaling og andre elektroniske løsninger. Faktorer som påvirker nivået inkluderer inntekt, alder, regional tilgang til betalingsalternativer, sikkerhetshensyn og kostnader ved kontanthåndtering. Regionalt og demografisk varierer kontantforbruket betydelig.

Betydning og politikk: endringer i kontantforbruk har implikasjoner for betalingsinfrastruktur, pengepolitikk, banknæringen og tilgangen til kontanter for forbrukerne. Debatter om kontantsløse samfunn tar ofte opp spørsmål om finansiering, tillit til betalingsmidler og behovet for full tilgjengelighet av kontantservice, spesielt for sårbare grupper. Begrensninger i måling og definisjon gjør sammenligning mellom land utfordrende.