Koalisjonsdannelser

Koalisjonsdannelser refererer til prosessen der to eller flere politiske partier inngår avtaler om å styre sammen, vanligvis etter et valg, for å danne en regjering eller sikre flertall i parlamentet. I flermålsystemer er slike koalisjoner vanlige fordi ingen parti ofte får rent flertall alene. De kan være midlertidige eller mer varige.

Typer inkluderer majoritetskoalisasjoner, som samlet har parlamentets flertall; mindretallskoalisasjoner, som styrer med avhengighet av ekstern støtte; grandkoalisasjoner, som inkluderer de største partiene og ofte spenner over ideologiske skillelinjer; og minimalvinnerkoalisasjoner, der koalisjonen nettopp dekker flertallet, samt bredere koalisasjoner som inkluderer flere partier.

Koalisjonsdannelser innebærer forhandlinger om politikk og fordeling av ministerposter. Pre-evaluerte koalisasjoner avtales før valget; post-evaluerte dannes etter valg gjennom forhandlinger. Viktige faktorer er ideologisk samsvar, forventet stabilitet, troverdig forpliktelse, og kostnader ved potensielle avvik.

Teorier om koalisjonsdannelse undersøker minstekrav for å oppnå flertall, hvordan partiers preferanser og institusjonelle rammer påvirker valg av partnere, og konsekvensene for politikk og reformer. Institusjonelle rammer som valgsystem og parlamentariske regler former hvilke koalisjoner som er mest sannsynlige og effektive.