Kloridforbindelser

Kloridforbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder kloridionen (Cl−) eller klor atomer bundet i et molekyl. Begrepet dekker både uorganiske klorider, som metallklorider og hydrogenklorid, og organiske klorider, der klor er bundet i hydrokarboner. I uorganiske klorider er klor ofte del av en ionisk struktur, mens organiske klorider ofte har covalent bindinger.

Vanlige uorganiske kloridforbindelser inkluderer natriumklorid (NaCl), kaliumklorid (KCl) og kalsiumklorid (CaCl2). NaCl er det mest kjente, løses lett i vann og brukes som mattilsetning og veisalt. CaCl2 er hygroskopisk og brukes til avising og som tørrmiddel. Aluminiumklorid (AlCl3) er en sterk Lewis-syre og brukes som katalysator i organiske reaksjoner; jernklorider (FeCl3, FeCl2) forekommer i industriell bruk og i naturlige systemer.

Hydrogenklorid (HCl) er en gass ved romtemperatur som danner saltsyre når den løses i vann, og er viktig i industrien for kjemisk produksjon og renseprosesser.

Organiske klorider omfatter klorerte alkaner og aromatiske forbindelser, som klormetan (CH3Cl) og karbon tetrachlorid (CCl4). De brukes som løsemidler, reagenser og byggesteiner i syntese, men noen organiske klorforbindelser kan være giftige og persistent i miljøet.

Kloridforbindelser utgjør en betydelig gruppe i kjemien og har viktige industrielle, biologiske og miljømessige roller. Mange er trygge i daglige bruksområder, men de må håndteres med riktig sikkerhet og avfallshåndtering.