Kjertelutskillelser

Kjertelutskillelser er produkter som produseres av kjertler og skilles ut av kroppen. De kan være eksokrine eller endokrine, avhengig av hvor utskillelsen går og hva den inneholder. Eksokrine kjertler frigjør sekret til kroppsoverflater eller lumen i organer via ducts, mens endokrine kjertler utskiller hormoner direkte til blodet.

Eksokrine sekreter består ofte av vann, elektrolytter, proteiner og enzymer, og kan være mucøse eller serøse. Vanlige typer inkluderer spytt fra spyttkjertlene, tårefilmen fra tårekjertlene, svette fra svettekjertler og talg fra talgkjertlene. Fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen og magesaft fra mageslimkjertlene er andre viktige eksokrine sekreter. Visse kjertler har mer spesialiserte secreter som mucus for beskyttelse eller lipider for smøring.

Endokrine sekreter skilles ut direkte i blodet og består hovedsakelig av hormoner. Hormoner fungerer som signalstoffer som regulerer prosesser i målceller og vev, og påvirker blant annet metabolismen, vekst, væskebalanse og reproduksjon. Endokrine kjertler inkluderer hypofysen, skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen (betydelige sekreter som insulin og glukagon), binyrene og kjønnsorganene.

Sekretets utskillelsesmetoder varierer; merokrine sekreter frigjøres ved eksocytose, apokrine sekreter innebærer avsnørte celleutstikk og holokrine sekreter krever celledød. Regulering skjer gjennom nervesystemet og hormonell kontroll, som påvirker mengde, sammensetning og tidspunkt for utskillelse. Forstyrrelser i kjertelutskillelser kan bidra til tilstander som xerostomi, hyperhidrose eller endokrine lidelser.