Kjerneprogramvaren

Kjerneprogramvaren, ofte omtalt som kjernen, er den sentrale delen av et operativsystem og har ansvaret for å styre maskinvaren, koordinere ressurser og tilby et grensesnitt som applikasjoner bruker for å få tilgang til systemtjenester. Den ligger mellom brukerprogramvare og fysisk maskinvare og kjører i kjernemodus for å sikre kontroll og sikkerhet i disse operasjonene.

Kjerneprogramvaren håndterer en rekke grunnleggende oppgaver. Dette inkluderer prosessplanlegging og trådstyring, minnehåndtering og sidekartlegging, maskinvareabstraksjon gjennom enhetssjåfører, håndtering av systemkall og grensesnittene mellom bruker- og kjernemodus, filsystemstøtte og nettverkstjenester. Den sørger også for interprosesskommunikasjon, avbruddsbehandling og isolasjon mellom prosesser for å opprettholde stabilitet og sikkerhet i systemet.

Arkitekturene for kjerner varierer. Monolittiske kjerner inneholder mange tjenester og drivere i kjernen, noe som gir rask kommunikasjon men større kompleksitet. Mikrokjerner er mindre og flytter mye funksjonalitet til brukermodus, kommunisert via meldinger. Hybridkjerner kombinerer elementer fra begge modeller. Vanlige eksempler er Linux-kjernen (monolittisk, modulær), Windows NT-family og macOS XNU (hybride), samt BSD-kjerner som ofte klassifiseres som monolittiske.

Eksempelvis er Linux-kjernen åpen kilde og lisensiert under GPLv2, mens BSD-derivater bruker BSD-lisenser. Windows-kjernen er proprietær. Utvikling av kjerner innebærer kontinuerlige oppdateringer for ytelse, kompatibilitet og sikkerhet. Generelt sett er kjerneprogramvaren ryggraden i et operativsystem og muliggjør effektiv bruk av maskinvaren på en sikker og strukturert måte.

---