Kildekodelisens

Kildekodelisens er et juridisk rammeverk som bestemmer hvordan kildekoden i programvare kan brukes, endres og distribueres av andre. Lisensen gir rettigheter til bruk, modifikasjon og videre deling, samtidig som den fastsetter plikter som må oppfylles av de som bruker koden. Den kan også regulere spørsmål om patenter, ansvar og tilgjengelighet av kildekoden.

De mest kjente lisensene deles vanligvis inn i to hovedkategorier: permissive og copyleft. Permissive lisenser, som MIT, Apache 2.0 og BSD, tillater bred bruk, også i proprietær programvare, ofte med krav om å beholde lisensdokumentasjonen og opphavsrettsmerknader. Copyleft-lisenser, som GPL og AGPL, krever at avledede verk også lisensieres under samme vilkår, noe som gir større krav til å dele kildekoden. LGPL er en mindre streng variant rettet mot biblioteker og tillater kobling til proprietær programvare under visse betingelser.

En kildekodelisens kan inneholde patentbestemmelser, ansvarsfraskrivelser og krav om å gjøre kildekoden tilgjengelig ved distribusjon. Ved å distribuere programvaren må man ofte inkludere lisensfilen og bevare opphavsrettsmerknader; ved copyleft-ordninger må kildekoden være tilgjengelig under samme vilkår, også i avledede prosjekter.

Valg av lisens bør baseres på prosjektets mål: hvor åpen koden skal være, og ønsket om kompatibilitet med andre avhengigheter og forretningsmodeller. Lisensinformasjon finnes ofte i en lisensfil som LICENSE eller COPYING i prosjektets rot, og i standardiserte identifikatorer som SPDX. Lisensene er ofte OSI-godkjente.