Kapitalkomposisjon

Kapitalkomposisjon er et begrep som ofte brukes i politisk økonomi, spesielt innen marxistisk teori. Det beskriver hvordan kapitalen som investeres i produksjon er fordelt mellom konstant kapital og variabel kapital i et gitt produksjonssystem. I denne sammenhengen representerer konstant kapital C verdsettelsen av produksjonsmidlene (maskiner, bygninger, råvarer), mens variabel kapital V representerer verdien som går til lønn for arbeidskraften.

Et vanlig mål på kapitalkomposisjonen er forholdet mellom konstant og variabel kapital, altså C/V eller C:V. En annen, ofte brukt betegnelse er organisk sammensetning av kapitalet, som refererer spesifikt til forholdet mellom konstant kapital og variabel kapital. Dette forholdet uttrykker hvor stor del av kapitalen som er bundet i produksjonsmidler versus arbeidskraft.

Kapitalkomposisjonen endres over tid gjennom teknologisk framgang, kapitalakkumulering og investering i maskiner og automatisering. Økt bruk av organisk kapital (mer C i forhold til V) fører ofte til en høyere organisk sammensetning. Slike endringer har historisk blitt koblet til endringer i produktivitet og i lønnsandelen av verdiskapingen.

I marxistisk analyse har kapitalsammensetningen implikasjoner for lønnsnivå, profittrater og dynamikken i kapitalismens utvikling. Økt organisk sammensetning kan, under visse forhold, bidra til fallende profitrater hvis veksten i surplusverdi ikke følger med veksten i konstant kapital. Begrepet brukes også i mer generell forretningssammenheng som en beskrivelse av et selskaps kapitalstruktur, altså forholdet mellom gjeld og egenkapital.