Kapasitetstrestriksjon

Kapasitetstrestriksjon, eller kapasitetbegrensning, er en begrensning på maksimal produksjon eller gjennomløp et system kan oppnå i en gitt periode på grunn av utilstrekkelige ressurser, som arbeidstimer, maskintid, lagringsplass eller budsjett. Slike restriksjoner finnes i produksjon, forsyningskjeder, prosjektstyring, transportnettverk og servicesektorer.

I optimering representeres kapasitetstrestriksjoner vanligvis som grenser på tilgjengelige ressurser i lineær- eller heltallsprogrammering. En vanlig form er A x ≤ b, der b er en vektor av tilgjengelige ressurser. For et anlegg som produserer to produkter A og B med 3 og 2 maskintimer per enhet og 120 maskintimer tilgjengelig, blir kapasitetrestriksjonen 3 x_A + 2 x_B ≤ 120, med x_A, x_B ≥ 0.

Kapasitetstrestriksjoner begrenser hvilke produksjonsplaner eller beslutninger som er mulige og kan skape flaskehalser, påvirke kostnader og leveringstider, og dermed servicegraden. De er sentrale i kapasitet planlegging, investeringsbeslutninger, outsourcing, overtidsbruk og prosessforbedringer.

Målinger knyttet til kapasitet inkluderer kapasitetutnyttelse, som ofte beregnes som brukt kapasitet delt på tilgjengelig kapasitet, og belastningsnivåer i nettverk og produksjonslinjer. Relaterte begreper inkluderer flaskehals, Teorien om begrensninger, lastbalansering og kortsiktig kontra langsiktig kapasitet.