Kantdislokasjoner

Kantdislokasjoner er en type lineær defekt i krystaller der et ekstra halvplan av atomer avsluttes inne i materialet. Dislokasjonslinjen følger som en rett linje gjennom krystallen og forstyrrer gitteret i området rundt. Burgers vektor for en kantdislokasjon er vanligvis rettvinklet til dislokasjonslinjen og angir størrelsen og retningen til det ekstra halvplanet som avsluttes i materialet. Strukturen skaper et karakteristisk spenningsfelt: gitteret på den ene siden av dislokasjonen er komprimert, mens det på den andre siden er utstrakt.

Bevegelse og betydning: Kantdislokasjoner kan glide langs slipplanet som inneholder både dislokasjonslinjen og Burgers vektor, noe som fører til plastisk deformasjon under påkjenning. Ved høyere temperaturer kan de også klatre ut av slipplanet ved diffusjon av punktdefekter, slik at dislokasjonen beveger seg i en retning vinkelrett på slipplanet. Interaksjon med andre dislokasjoner, solutte atomer og andre hindringer påvirker mobiliteten og dermed materialets styrke og arbeidshærding.

Observasjon og forekomst: Kantdislokasjoner er vanlige i metalliske materialer, spesielt i FCC-metaller som kobber, aluminium og nikkelbaserte legeringer, men forekommer også i andre krystallstrukturer. De kan observeres direkte i elektronmikroskopi, for eksempel ved transmisjonselektronmikroskopi (TEM), hvor dislokasjonslinjer fremtrer som karakteristiske mønstre.