Kabeltilgang

Kabeltilgang er en regulert ordning hvor en innehaver av et kabel- eller bredbåndsnett gir andre operatører rett til å bruke nettet eller deler av det for å levere telekommunikasjonstjenester til sluttbrukere. Formålet er å sikre konkurranse og forenkle markedstilgangen ved å gjøre det mulig for nye tilbydere å bruke eksisterende infrastruktur under ikke-diskriminerende vilkår.

Omfanget av kabeltilgang kan omfatte tilgang til fysiske infrastrukturressurser som kabelnett, kabelføringer, knutepunkter og relevent teknisk kapasitet, samt leveranse av wholesale-tjenester som tilgang til kapasitet i nettet eller last mile-koordinering. Tjenestene som tilbys kan være bitstrømstjenester eller andre former for wholesale broadband-tilgang, avhengig av nasjonal regulering og markedsstruktur.

Regulatorisk rammeverk er vanligvis satt av nasjonale myndigheter og tilsynsorganer for telekom, ofte med inspirasjon fra europeisk regelverk. Reguleringens hovedpunkter er ikke-diskriminering, transparente vilkår, prisregulering eller veiledede referanseprodukter, og rett til å klage hvis vilkårene anses som urimelige. Målet er å stimulere konkurranse i bredbåndsmarkedet og dermed forbedre tilbud, kvalitet og pris for sluttbrukere.

Praktisk håndtering skjer ofte gjennom forhandlinger mellom nettverksinnehaver og konkurrerende tilbydere, eller ved pålegg av regulator som setter referansepriser og minstevilkår. Kabeltilgang er dermed en viktig del av konkurransepolitikken i telekommunikasjon og spiller en sentral rolle i utbygging av bredbånd og andre tjenester.