Jernioner

Jernioner er positive ioner av grunnstoffet jern som dannes når jern mister elektroner. I vannløselige løsninger finnes de vanligvis i to oksidasjonstilstander: Fe2+ (ferrous) og Fe3+ (ferric). Ferrous ioner er ofte fargeløse eller svakt grønnlig; ferric ioner gir gult til brunt farge.

I kjemiske systemer er Fe2+ og Fe3+ relativt stabile under forskjellige forhold, men Fe2+ oksideres lett til Fe3+ i nærvær av oksygen og andre oksidasjonsmidler. Fe3+ hydrolyserer i nøytrale til basiske løsninger og kan danne Fe(OH)3, som ofte utfelles som et brunt eller gult nedbrytningsprodukt. Jernioner danner også komplekser med vannlige ligander og andre stoffer; vanlige vannlige komplekser er [Fe(H2O)6]2+ og [Fe(H2O)6]3+. Binding til ligander påvirker farge, løselighet og redoksoppførsel.

Forekomst og betydning: I naturen forekommer jernioner både som oppløste ioner i jord- og grunnvann og som en del av mineraler som hematitt (Fe2O3) og magnetitt (Fe3O4). Oksidasjon av Fe2+ i kontakt med oksygen er en sentral mekanisme i rustdannelse og i geokjemiske sykluser som regulerer jernets tilgjengelighet i økosystemer.

Biologisk betydning og anvendelser: Jernioner er essensielle kofaktorer i mange enzymer og proteiner, inkludert hemoglobin og myoglobin, som transporterer og lagrer oksygen, samt en rekke jern-sentrerte enzymsystemer. Industrielt brukes jernsalter som FeSO4 og FeCl3 i vannbehandling, farging og som generelle kjemiske reagenser.