Isolasjonskoordinering

Isolasjonskoordinering er prinsippet om å velge isolasjonsnivåer for utstyr i et elektrisk system slik at feil er usannsynlige og kontrollerbare. Målet er å forhindre at overspenninger som kan oppstå på grunn av lynnedslag eller koblingshendelser, forårsaker skade på isolasjonen av elektrisk utstyr. Ved å koordinere isolasjonsnivåene kan man sikre at overspenningen ledes til et spesifikt beskyttelseselement, som en overspenningsavleder, heller enn å forårsake en gjennomslag i det beskyttede utstyret.

Prosessen innebærer å bestemme den maksimale overspenningen som utstyret kan tåle, kjent som støtisolasjonsnivået. Deretter velges overspenningsbeskyttelsesutstyr med et lavere beskyttelsesnivå enn støtisolasjonsnivået til det beskyttede utstyret. Dette sikrer at overspenningsavlederen vil lede overspenningen bort før den når en skadelig verdi for utstyret. Kriterier for isolasjonskoordinering inkluderer blant annet systemets nominelle spenning, sannsynligheten for lynnedslag, og utstyrets motstand mot overspenninger.

Korrekt isolasjonskoordinering er avgjørende for påliteligheten og sikkerheten til elektriske kraftsystemer. Det bidrar til å minimere nedetid, redusere vedlikeholdskostnader og forhindre potensielt farlige situasjoner. En nøye vurdering av alle relevante faktorer er nødvendig for å oppnå en effektiv og kostnadseffektiv løsning. Dette er en standard praksis innen design og drift av høyspentanlegg.