Interkjedeoppgradering

Interkjedeoppgradering, eller interkjedeoppgradering, er en koordinert programvareoppgradering av flere blokkjeder som er koblet sammen gjennom et interkjedeskommunikasjonslag (IBC). Målet er å oppdatere protokollregler og modulgrunnlag samtidig for å sikre kompatibilitet og redusere risikoen for fragmentering i et nettverk av tilknyttede kjeder, slik som i Cosmos-økosystemet.

Hvordan det fungerer

En oppgraderingsplan opprettes og vedtas vanligvis via en kjede som fungerer som koordinator eller gjennom felles governance. Planen inneholder oppgraderingshøyde (eller blokkhøyde) og detaljer om nødvendig migrering, inkludert hvilken programvareversjon som skal kjøre og eventuelle databasmigrasjoner. Planen blir kommunisert til alle deltakende kjeder via IBC eller andre etablerte kommunikasjonskanaler. Når den forhåndsbestemte høyden nås, hver deltakeraktør kjører en forhåndsdefinert upgrade-håndterer som migrerer lagringen og aktiverer den nye protokollen, og kjeden gjenopptar normal drift med den oppdaterte programvaren. Hvis en kjede ikke gjennomfører oppgraderingen som planlagt, kan det føre til inkompatibilitet og isolasjon fra visse tverrkjede-interaksjoner.

Komponenter og prosess

Viktige elementer inkluderer oppgraderingsmodulen i den aktuelle programvarerammen (for eksempel Cosmos SDK), en governance-prosess for å vedta planen, IBC-overføringskanaler for å spre planinformasjon, og upgrade-handlers som håndterer database- og tilstandsmigreringer. Koordinasjonen kan innebære flere kjeder som kommuniserer seg imellom for å sikre at alle når samme høyde samtidig.

Fordeler og utfordringer

Fordeler inkluderer konsekvent oppgradering på tvers av koblede kjeder, redusert risiko for inkompatibilitet og enklere gjennomføring av større endringer. Utfordringer omfatter avhengighet av at alle deltakere implementerer oppgraderingen i tide, risiko ved koordinering, og konsekvenser ved mislykkede eller avvikende oppgraderinger som kan bryte inter-kjede interoperabilitet.