Installasasjonen

Installasjonen er et norsk begrep som brukes om både prosessen og resultatet av å sette opp et system eller en åpnet struktur, samt om en kunstform kjent som installasjonskunst. I teknisk sammenheng dekker begrepet installasjonen av programvare eller maskinvare, inkludert planlegging, nedlasting av komponenter, konfigurasjon og testing. I kunst og kultur refererer installasjonskunst til verk som skaper eller omformer et rom gjennom sammensatte elementer som objekter, lyd, video og lys, ofte i en site-specific og publikumsorientert kontekst.

Installasjonskunst som praksis oppstod som begrep i midten av 1900-tallet og fokuserer på erfaring, romforhold og ofte interaksjon med besøkende. Verkene er vanligvis temporære eller midlertidige, men kan også være permanente; de krever ofte omhyggelig kuratorisk planlegging og teknisk støtte for presentasjon og dokumentasjon. Vurdering av verket, forvaltning av materialer og sikkerhet for publikummere er sentrale hensyn.

I teknologisk bruk følger installasjonen en fast prosedyre: kravspesifikasjon, lisensiering, avhengigheter, installasjonsrutiner, konfigurasjon, testing og opplæring. Etter brukssesongen følger de-installasjon og eventuell arkivering eller vedlikehold. Installasjonen som idé viser hvordan rommet og opplevelsen konstrueres gjennom menneskeskapt infrastruktur, og peker mot spørsmål om kontroll, tilgang og opplevelse.

Installasjonen er derfor både et teknisk begrep og en estetisk praksis som former romlighet og interaksjon.